Dagbok Junkerdalen - Torneträsk

 

 

Dag 93 – søndag 2/9 – Junkerdalen – Trygvebu – Argalad

Vind fra morgenen av – og småregn. Godt at vi fikk den fine turen over fjellet i går. Hytta her er enkel, men det var godt med dusj og strøm. Vurderte det slik at det var greit å gå Junkerdalsura – en gammel vei mellom Junkerdalen og Skaiti. Det står i ”Grensesømmen” at denne ruta frarådes på grunn av rasfare hele året. Turen var imidlertid helt grei å gå. Det tok oss et par timer å komme til Trygvebu, der vi hadde en god rast før vi gikk videre til Argalad. Mer regn, og vi hastet litt på for å komme fram til denne hytta, som vi hadde hørt skulle være så trivelig. Den var veldig liten, men vi fikk da plass. Både Toril og jeg syntes at hytta egnet seg bedre til rastebu enn til å bo i. Men vi har kost oss, med pølser, surkål og vin – som vi fikk fra ”hyttefuten” og hennes venninne – som vi traff på veien hit. Det kryr av mus her – og vi har merket at de greier å klatre oppetter døra. Det gjelder å lukke døra godt inn til hytta – fra skjulet – kjemperaskt. Forresten virker det musefritt på doen - og der er det skikkelig fint, med ryer på gulvet og koselige bilder på veggen. Vi har i hele dag vandret i Skaitidalen – oppetter elva. Har liksom tenkt at dette var en tur i litt krevende terreng – og litt opp og ned (uten å ha studert kartet). Så var det bare rett bort etter elva! Hytte

 

Dag 94: mandag 3/9 – Argalad – Balvasshytta

Grått vær, men det ble i alle fall bare litt regn. Ellers bra sikt, og en fin tretimers tur i fjellandskapet langs Skaitielva. Balvasshhytta er intim og koselig. Her tror jeg heller ikke at det er så mye mus, men vi tar forhåndsregler. Et stort eksemplar er observert i skjulet. Hytte

 

 

 

 

 

Dag 95: tirsdag 4/9 – Balvasshytta – Coarvi

Våknet til bra vær. En fin tur i dag – langs Balvatnet. Turen var vekslende, gikk både langs vannet, og litt opp i høyden. Fin utsikt mot snødekte topper, ville topper rundt Sulitjelma. Så mot Saulo – en spiss, karakteristisk topp. Møtte to personer, på vei for å finne en heller, som en same hadde bodd under i 60 år ved Balvatn (1 ½ km fra vannet) – Sara Jonashelleren. Noen få kalde byger, men også sol. Fant en boks med erter, kjøtt og flesk på hytta, og det ble god middag – med ris til. Hytta var stygg og kjedelig fra utsiden, men med tømmervegger inni var den riktig trivelig. Hytte

 

 

 

Dag 96: onsdag 5/9 - Coarvihytta – Daja Turistsenter

Bra vær i dag også. en riktig fin tur til Jakobsbakken, der vi ruslet litt rundt for å kikke. De fleste av husene er overtatt av private, og vi kom i snakk med en kar som malte sitt røde hus. Han tok sekkene våre ned til Daja, slik at vi kunne gå uten bør de ca tre kilometerene ned. Tok inn på hytte her, og har kost oss med god middag. Nå må vi ente flere dager på Per. Får ta det som hvile, og ta det igjen med lange etapper siden.

Hytte

 

 

 

 

Dag 97: torsdag 6/9 Daja – Ny-Sulitjelma

Store regnbyger i natt og utover dagen. Pakket sammen etter lang frokost, og tok kaffe på kafeen – og Møsbromslefse! Så gikk vi bakkene ned til Sulitjelma og gruvemuseet. Det var stengt, men det skulle komme en gruppe som vi kunne slenge oss med på. Interessant – og guiden gjorde en fin jobb. Etterpå tilbød han seg å kjøre sekkene våre helt opp til Ny-Sulitjelma. Toril ble med opp, mens jeg gikk i regnværet. Nå slår vi oss til her og vente på Per. Litt forsmedelig å sitte her og vente, og kanskje gå tur i nærområdet, mens jeg kunne kommet meg videre, men det er ikke noe å gjøre med. Får bare håpe at det blir god progresjon etterpå. Vi rigget oss inn på to soverom, men nå er det kommet tre tyskere hit, så vi har flyttet sammen. Hytte

 

Dag 98: fredag 7/9 – Ny-Sulitjelma (Hanken)

Tyskerne gikk videre til Sorjus i dag. Bedre vær, og litt mildere, så snøen minker. Toril og jeg tok en tur ned til Sulitjelma, en tur på ca en time hver vei. Vi var på samfunnshuset på kafé. Den ble drevet av én dame, og hun både bakte, serverte og vasket. Pratet med kommunepolitikere fra Venstre – som bl.a. var for lovutkastet vedrørende motorferdsel i utmark (altså imot tilrettelagt snøscooter- og firhjulingvirksomhet). Handlet litt god mat for i dag og i morgen og gikk opp til NS igjen. Koselig og fint her oppe. Gleder meg intenst til å komme meg videre. Har virkelig kjent på stressfølelsen i dag, selv om vi har hatt en fin dag.  Nå trenger jeg i alle fall fremdrift, og jeg ønsker å frigjøre meg fra hyttenettet, og å gå de timene som det er naturlig å gå, og så ligge i telt. Oppdaget at jeg mangler et par kart for ruta nord for Reisadalen. Fikk heldigvis tak i Jan Sommerseth fra Narvik TF som lovet å skaffe kartene via nettet. Hytte

 

Dag 99: lørdag 8/9 – Ny-Sulitjelma

Fint vært i dag, men vind. Tok en tur til Lomi-hytta på formiddagen. Hytta ligger ca 4 km herfra. Hytta var egentlig en brakke – en morsom opplevelse. Satt ute i solveggen på Ny-Sulitjelma etter at vi kom tilbake og hadde litt suppe. En tysk dame dukket opp. Hun går alene med telt og 25 kg. Tre frustrerte jegere kom også. De hadde betalt en formue, trodde de kommet til en privat hytte der de skulle kose seg – og var redd for at det ikke var stor nok kjøleskap. De forsvant nokså raskt, da det ble ordnet annen innkvartering til dem. Skikkelig kulturkollisjon Hytte

 

 

Dag 100: søndag 9/9 – Ny-Sulitjelma – Sårjås (Sverige)

Endelig av gårde igjen. Noen byger i dag og, men også bra vær. Det var mer snø i høyden enn vi egentlig var forberedt på og jeg kjente at jeg blir urolig for fortsettelsen av turen. Lunsj på Sorjus. Vi kom ikke inn på den nye hytta. Den var låst. Men for oss var det egentlig greit å mimre litt på den gamle hytta. Etter god lunsj tok vi turen videre til Sårjås på svensk side. Ikke ved her, så det ble ikke noen varm opplevelse, men vi gjorde det beste ut av situasjonen – og var glade for at det ikke er ennå mer vinterlig. Ikke snø her i Padjelanta, bare på toppene.

Fikk overta nødpeilesender til Andrea  – som kom til Ny-Sulitjelma i går. La oss i soveposen før kl. 2100. Det er en hvit sky rundt munnen vår når vi snakker, og det er bare å forsøke å holde varmen. Hytte

 

Dag 101: mandag 10/9 – Sårjås – Staloluokta

Frøs ikke i soveposen i natt, men hytta var kald. Koste oss med frokost og gikk fra hytta 0930. Vekslende vær, men bare noen få regndråper. Padjelanta er en fin opplevelse. Frodig, nokså mye myr – og morener. Vakre fjelltopper omkring. Utsikt mot Sarek – fjell med snø på. Var innom Staddajåkka og spiste lunsj. Gikk videre til Staloluokta som ligger ved Virrihaure, en kjempesjø. Her er det en sameby, mye småhus pluss kirke – som er laget som en nydelig gamme. Bjørkeris er lagt på gulvet og samene pleide å legge skinn oppå, ble det fortalt. På hytta her møtte vi Magnus Dybvik. Han er kommet sørover fra Nordkapp. Hyggelig gutt med bakgrunn fra Øytun folkehøyskole. Nå sitter han og legger veipunkter inn på min GPS. Det ordner seg med Finnmarksvidda, tenker jeg! Det var en lykke at vi stoppet her, og at jeg nå får gode råd!

”Padjelanta” er et samisk og betyr ”det høgre landet” – Sveriges største nasjonalpark. Veide sekken i dag – 22 kg – og den har vært tyngre, men bør heller bli litt letter. Selv veier jeg 51. Per går med sekk på 28 kg. Torils veide 20.

Hytte

 

Dag 102: tirsdag 11/9 – Staloluokta – Arasluokta – Låddejåkka

Bra vær fra morgenen av – og vi var av gårde ca 0915. Takket Magnus for hjelpen! Gikk i nydelig landskap tre timer – fram til Arasluokta – der vi hadde lunsj innendørs. Kokte tomatsuppe. Også her var det samelandsby, men ingen folk på denne tida. Gikk videre til Låddejåkka. Opp fra vel 500 til ca 700 moh. Følte at vi aldri ble ferdig med disse bakkene. Da vi hadde ca to timer igjen av 4-timersetappen begynte det å snø, så det var kaldt og utrivelig. Spennende å krysse Låddejåkka på høy hengebru. Fint vannfall, spennende berg  – med jettegryter og fossefall. Godt å komme til hytta ved 1815-tiden – og rigge seg til og å få varmen i kroppen. Stien her i Padjelanta er godt merket, og vedlikeholdt. Her er vegetasjonen ryddet langs og i stien og det er lagt treplanker – ikke bare i myrene, men også på andre plasser. Lemen trives godt under disse plankene, og de løper alle veier når vi går på plankene over dem. Koser meg virkelig ved å være innendørs i kveld. Stille og fredelig. Per har ligget og lest, mens Toril og jeg har holdt på med håndarbeid.  Hytte

 

Dag 103: onsdag 12/9 – Låddejåkka – Kisurisstuga

Gråvær i dag og – og noen byger, men bra sikt og en fin dag. Morenelandskap – og nydelig utsikt til de store vannene og vannrike, stilleflytende elver. I dag ble det bare utendørs spising. Det blir litt kaldt med lange pauser. Godt at Toril har med seg termos som vi nyter godt av. Ellers kokte jeg også opp vann på stormkjøkkenet i dag, en times tid før vi kom til hytta. Passerte på bro over en stri elv der det var mange små jettegryter. Hadde vært morsomt å få oppleve at det var liv i samelandsbyene, men der er det helt dødt nå. Det er samelandsbyene som driver disse hyttene i Padjelantaleden. Disse svenske hyttene består av ett rom med seks sengeplasser, gassbluss, gassoppvarming, tørkerom, pluss gang, eventuelt et vaskerom. Hyttene er utstyrt med nødtelefon. Deilig middag - torskerogn, potetmos og rørte tyttebær. Per og jeg plukket bær, med iskalde fingre, mens Toril sto for middagen. Etterpå lagde jeg polentagrøt av gryn som Per har med seg. Lang kveld – og god hvile. Hytte

 

Dag 104: torsdag 13/9 – Kisurisstugan – Ritsem

Våknet til snøvær i dag, men det bedret seg, og det ble en fin dag, til og med sol! Fin vandring med utsikt mot Gisuris og Akkafjellene. Fjellene hadde snø på toppen – og det er nå blitt vakre høstfarger. Padjelantaleden har vært en fin opplevelse: elver, fjell og vakkert, frodig fjellområde. Vi rastet ute, ved Jåkjåkkå, der det sto et bord og benker. Sol, varme og vakker utsikt.

Turen i dag var 16 km – til Akkastugurna og videre til Änonjálmme, der vi fikk båtskyss, en liten, åpen båt som vi hadde bestilt og som fraktet oss ca 40 minutter over Ritsem. Dette kostet oss 900 kroner. Nå har vi tatt inn i et gjestehus her, og har kost oss med pizza, is og kaffe. Skrevet kort, dusjet og vasket klær. I morgen drar Toril hjem, og Per og jeg fortsetter. Det er hyggelig å ha følge nå. Vet med meg selv at jeg vil ta flere turer alene. Er glad for at jeg både trives med det, og kan trives med å ha følge. Glad jeg også har et aleneparti igjen. Godt at vi kunne bruke Torils telefon for å bestille skyss i dag, for min virker ikke før vi kommer til Norge på grunn av omlegging til Netcom!

Hytte

 

Dag 105: fredag 14/9 – Ritsem – Sitasjaurestugorna

Regn fra morgenen av, så godværet fra i går varte ikke lenge. Lang og god frokost, pakking, en ekstra kaffekopp med Toril – og så måtte vi gå videre. Toril fulgte oss en times tid på vei, og bar min sekk. Så fortsatte Per og jeg. Det ble ganske kraftig vind, men det regnet ikke mye i dag. Turen gikk på grusvei, og skulle være ca 20 km. Det var i tilfellet korte kilometere, men vi var enige om å ta inn på hytta, og å gå en lang etappe i morgen, for fremdriftens skyld. Stor skuffelse: hyttene var låst. Det var bare et åpent vindfang man kunne ty til. Her har vi imidlertid rigget oss til. Vi har kokt mat, og pakket ut det nødvendige. Så får vi bare slå oss til her. Det blir trolig tidlig kveld, og tidlig morgen – med lang marsj til en teltplass, via Haukejavre (som vi håper er åpen). Det skal bli godt å komme på norsk side igjen. Der skal hyttene være åpne. Nå forsøker vi å holde varmen – og å hygge oss som best vi kan – i yttergangen. Vi sitter altså her i yttergangen, men en boltet dør som hindrer oss i tilgang til hytta. Med luer på hodet, godt med klær, og godt plassert i hver vår sovepose prøver vi å gjøre det beste ut av situasjonen. Det blåser intenst ute, og her er det i alle fall vindstille. Den Svenske Turistforening skulle bare ha visst at vi har laget oss en liten grue her på gulvet: en helle, en boks med rødsprit og noen steiner til å støtte kaffekjelen med, enkelt, effektivt og – jeg vil si ufarlig. Særlig med brannslukningsapparat og ”brannfilt” (tepper) i umiddelbar nærhet. Vi har hatt en hyggelig dag i dag, og jeg håper på bedre vær i morgen, bedre fremdrift, og en hytte vi kan komme inn i. Hytte (gang)

 

Dag 106: lørdag 15/9 – Sitasjaurestugurna – Hukajaure

Ca 5 grader og yr fra morgenen av. Det gikk greit å pakke sammen, spise frokost og å komme seg av gårde. Lettgått terreng, og jeg følte at jeg kunne gå langt i dag. Vi har likevel bare kommet til Hukajaure – 19 km. Det ble nokså kraftig regnvær siste timen mot hytta. Blir litt  oppgitt over å sitte her og se på at snøen laver ned – i frustrasjon over å ikke gå videre. Men 19 kilometer er jo noe det óg, og en innendørsnatt på god hytte gjør også godt. Jeg vil i mål, om et så blir slutten av oktober. Vi satser på å gå langt i morgen, men været nå kl. 1545 er ikke lovende! At vinteren skulle komme så tidlig er overraskende. Jeg blir så lei meg om jeg må bryte det hele. Skal jeg nå målet mitt må jeg gå minst 25 km pr. dag. Jeg ønsker å være hjemme til mors 80-års dag, 1. november. Det får bli målet. Det må jeg jobbe hardt for. Så får jeg si det til Per i morgen. Om han vil gå med meg litt, er det greit. Han er hyggelig å gå sammen med. Det er bare det at jeg må være så sta mht min tur, og det syns jeg selv er vanskelig. Det var han som foreslo at vi skulle gå langt og stå opp tidlig i morgen for å greie det. Jeg ser likevel at noe av roen over turen min er borte. Dette har også med været å gjøre. Jeg venter på det fine høstværet, og så er det surt høst- eller vintervær – til og med snø!

Vi kommer til å legge om ruta og gå til Abisko i stedet for i Narviksfjellene. Det virker lettere. Håper det kommer noe godt ut av kveldens grubling: at jeg greier å stålsette meg – og greier å nå målet. Hytte

 

Dag 107: søndag 16/9 – Hukojaure – Gautelis - Chainnavagge

Bedre vær i dag og noe av snøen var smeltet, slik at vi kunne se stien. Vi stod opp før 0530. Var blitt enige om å dra ca 0800 – og var klare til 0745. Været ble stadig bedre, og de 19 kilometerene til Gautelishytta ble en fin tur. I starten var det en del snø, men etter hvert barmark. Rastene blir korte på denne tiden, for det er bare et par plussgrader, men hovedrasten ble slik at vi hadde noen solstråler – og satt inntil en fjellvegg og hadde god ly og hvile. Det var forresten veldig godt å ligge i hytte i natt. Det var ingen parafinlykt der, og bare noen få telys, så kvelden ble mørk i hytta, og vi gikk til ro ved 2100-2130-tida. Måtte ha meg noe mat i natt, en kopp musli. Til frokost spiser jeg nå ca ½ liter havregørt (minst), mot 2.1/2 dl tidligere.

Vi kom til Gautelis ca 1345, og ble der i to timer. Fyrte opp i ovnen, og lagde middag. Godt å komme til norsk hytte. Dette var hytte tilhørende Narvik og Omegn Turistforening. Gikk videre kl. 1600, mot Chainnavaggehytta (hakkespettdal-hytta). Det ble noen utfordrende 12 kilometere. For det meste ur – og vi skulle opp i 1200 moh. Oppover bakkene lå snøen i ura – sikkert i 20 cms høyde. Dette var virkelig vilt terreng. Godt vi hadde staver. Vi var også heldige å kunne følge spor fra fire personer som hadde gått foran oss. Vi kom nedover mot hytta i kveldingen. Måtte runde et vann og forsere nok en stor ur med kjempesteiner, ned til et annet vann – og gå langs dette og bort til hytta som vi kunne skimte ved enden av vannet – på vel 1000 meters høyde. Vi kom fram 2040 og det var helt mørkt. Det var fullt på hytta og Per og jeg måtte derfor ta til takke med madrasser på gulvet. Men vi kom i hus – og vel frem. Vanskelig å sove for meg. Er så gearet. Vil så gjerne fram. Per var god å ha i dag.   Hytte

 

Dag 108: mandag 17/9: Chainnavagge – Unna Allagas

Skriver i dagboka tidlig mandag morgen, 17. september. Får ikke sove, og klokka er bare 0600. Skulle gjerne ha stått opp, spist og gått. Men kan ikke vekke resten av folket her. Ute blåser det kraftig, men det ser ut til at været er bra, og jeg håper å få til ca 20 km i dag og. Har lagt en plan for turen den neste uka. 

Vi fikk telefonkontakt med Jon Sommerset i dag, og fikk meldt fra at vi går til Abisko. Håper derfor å få kartene han har bestilt for meg brakt dit. Noe som illustrerer de ulike målene Per og jeg har: Han er på tur, jeg skal nå et mål. Han sier at dette er blitt en ”besettelse” for meg. Er det en besettelse? Når man bestemmer seg for noe, betaler det som det koster (sagt opp jobb og leid ut leilighet), er det da en besettelse? Det er vel heller slik at det er et sterkt ønske. Jeg har jobbet målbevisst med å få til dette – brukt masse krefter. Kjenner at kroppen er sterk, viljen og motet er stort.

Gruer og gleder meg til å komme hjem. Er redd for båndene og ufriheten hjemme. Nå ser jeg blå himmel ute, og gleder meg til å stå opp og ta fatt på dagen! Dagen i dag ser i alle fall ut til å kunne bli bra. Planen er å gå til Cunojavrrestua, hvile, og gå videre til Unna Allagasstugorna og sove der. Det er ca 20 km, og da holder gjennomsnittet.

Kveld: Greit vær i dag, men det måtte jo bli regn før vi kom fram, og det regnet siste timen. Vi gikk nedover i dag, til ca 650 moh og det lå ikke snø på bakken. Greit terreng. Vid, flat dal. Vi valgte å hoppe over Cunojavrrihytta og gå på andre siden av vannet. Vi sparte ca 3 km, men måtte samtidig gå i litt kronglete vierkratt innimellom – og vade én elv. Ble på hytta, grunnet været. Vi gikk jo også 30 km i går – og ca 20 i dag og det skulle holde. Nå har det snødd og snøen blir liggende. Vi har ordnet middag og kaffe i dette knøtterommet. Det er allikevel større enn gangen vi sov i for noen dager siden. Ett bitte lite rom med køyeseng og ovn. Ikke bestikk og kjeler, og heldigvis har vi det vi trenger selv, bortsett fra at Per mangler skje. Her fant vi en fin turkopp som han kan ta med videre. Så slipper han å drikke av kjelen! Per blir trolig med til månedsskiftet. Fint. Han bærer mitt telt og jeg bærer kokeutstyr. Greit å være to i litt vanskelig vær Og han er klar over min progresjonsplan. Nå gleder vi oss til å komme til Abisko, få frukt, is og et godt ferdig tilberedt måltid. Hytte

 

Dag 109: tirsdag 18/9 – Unna Allagas – Abiskojavre – Abisko (37 km)Sto opp 0520 i dag og ordnet oss i minirommet vårt. Så drog vi i retning Abiskojavre. Fortsatt  en del snø i terrenget og plankene i myrene var sleipe og glatte. Småregn, men også bra vær. Turen var grei – i fint terreng. Høstfargene er kommet de aller siste dagene, og allerede nå faller bladene av trærne og ligger gule i stien. Hadde et par småraster før Abiskojavre – og tenkte å gi oss der, eller gå videre etter en pause. På hytteområdet var det helt ”texas”. Flere hytter på et tun, men bare nødbua var åpen. Hytteverten var ikke er akkurat da vi kom, noen hysteriske svenske gjester truet med å knuse vinduet for å få tilgang til rom og hytter som var låst, og nødbua var full. Per og jeg kokte fruktsuppe og varmet oss og hvilte – før vi bestemte oss for å vandre videre mot Abisko. Var forresten innom hos hytteverten som hele tiden hadde vært i nærheten. Handlet litt småting til stekt nedsatt pris (grunnet sesongslutt) og fikk med oss gratis cola. En hyggelig, lett stresset vertinne – som var syk med feber – og jobbet så godt hun kunne!Vandret de 13 km ned til Abisko – og tok inn på et ungdomsherberge/vandrerhjem. Her betaler vi kr 175 hver. Har spist og fått dusjet + ringt hjem + ringt Jon Sommerset som bringer kartene til meg i morgen! En fin, lang dag. Vi kjenner innsatsen i beina begge to. I morgen tar vi det litt med ro før vi starter neste etappe. Skal i butikken i morgen for å proviantere litt + kjøpe noe godt og spise – kanskje på kafé. Hytte

 

 

Dag 110: onsdag 19/9 – Abisko – langs Torneträsk til ca 1 ½ time før Pålnostugan

Jon Sommerset fra Narvik Turistforening kom med kartene til meg kl. 1015. Fraktet dem fra Narvik! Pakket sammen og tok farvel med hyggelig vertskap på vandrerhjemmet ca kl. 1130. Fikk bragt sekkene våre noen km. Handlet, og spiste deilig lunsj på restaurant før vi startet vandringen langs vannet i fint høstvær. Bjørka står i gul/oransje og vannet er knallblått, omkranset av snødekte, hvite fjelltopper. Vi gikk mot Pålnoviken og slo leir ca kl. 1830. Hadde bål om kvelden, selv om det var vanskelig å få fyr. Per mente at bålet var et mislykket prosjekt, men vi fikk i alle fall fin, nykokt kaffe. En hel dag uten regn – og nesten ikke vind. Men det begynner å bli skikkelig kaldt – og spesielt om natten. Telt