Dagboksnotater Torneträsk - Nordkapp - Skarvbergtunellen

 

Dag 111: torsdag 20/9 – 1 ½ time før Pålnostugan – 2 timer før Altevann
Nydelig vær og fantastisk utsikt til fjellene som omkranser Torneträsk. Vandret til Pålnostugan,  men stoppet ikke lenge. Lunsjstoppen på Lappjordhytta, wokgrønnsaker og stekt bacon. Tenkte kanskje at vi greide å komme ned til Altevasshytta, men det ble for langt. Nydelig over fjellet, men det ligger snø i høyden. Overnattet på snøfritt område i Salvasskaret. Kuldegrader om natten, fint og vindstille. Vi har greid å organisere oss i teltet to netter etter hverandre,  men nå skal det bli godt å ligge i hytte. Telt


 

Dag 112: fredag 21/9 – Salvasskaret – Altevann – Gaskashytta
Vandret nedover mot Altevann – langs elva som til tider skar seg dypt ned i terrenget. Det tok ca to timer å komme ned til demningen. Hytta var fin, men vi skulle bare ha pause. Hardt å komme i gang igjen. Tre timers vandring til Gaskas. Kanskje slitne etter mange dagers lange vandringer. I morgen skal vi til Voumahytta, 17 km. Litt kort i forhold til mitt ønske, men trolig riktig i forhold til kroppen og de siste dagers vandring. Skulle jo gå alene, men det er blitt mye i følge med venner. Nyttig og sikkert riktig, og hyggelig, men ikke helt som planlagt. Hytte


 

Dag 113: lørdag 22/9 – Gaskashytta – Vuomahytta
Hyggelig jeger som overnattet sammen med oss på Gaskashytta. I dag sto jeg opp først, og de andre kom raskt etter. Fint vær, dag fire uten regn. Nydelig tur oppover lia og fjellet mot Vuomahytta. Stigning oppover på ca 400 m, men den var helt grei. På 800 m er det nå snø. Vi må gå forsiktig. Fin tur nedover igjen til hytta som ligger på ca 700 moh. Kom hit allerede 1430, men det er ugreit å gå videre. Nordlys i kveld. Mitt mål nå er å komme til Honningsvåg 17/10.  Hytte

 

Dag 114 – søndag 23/9 – Vuomahytta – Dividalshytta
Ny fin dag. Vi startet ca 0845, med Dividalshytta som mål. En fin tur, om enn litt våte myrer langs Anjavasselva. Nederst mot Dividalen, var det svært vakkert. Her møtte vi og furuskogen, mye gamle, vridde trær. Koselig lunsjpause ved en bru ca 7 km fra Vuomahytta. Kirsti tok imot oss på Dividalshytta. Hun hadde kommet et par timer før oss og var omtrent klar med middag. Hyggelig kveld. Kirsti bød på hjemmeprodusert kreklingvin (krøkebær, som hun sier). Hytte

 

Dag 115 – mandag 24/9 – Dividalshytta – Dærtahytta
Bra vær, sjette dagen uten regn. Startet med oppstigning fra ca 600 til 1000 moh. Fin sti. Kom opp i snøbeltet, men helt greit å gå. Siden gikk det nedover igjen, til morenelandskap. Hytta ligger på 730 moh. Kun korte stopp i dag, for det ble kaldt å sitte i ro. Startet i morges kl. 0820 og var framme kl 1545. På gamlehytta, i skjulet, hang posen med proviant til meg (som var hengt ut i mai måned). I tillegg til tørrforet som jeg selv hadde ordnet med, var posen supplert med likør og sjokolade. Takk! Kirsti og jeg har lik GPS og i kveld har vi utforsket den litt.  Hytte


 

Dag 116 – tirsdag 25/9 – Dærtahytta – Rostadhytta
Våknet til mildvær,  7 grader og tåke. Sov godt i natt, til ca 0700. Gikk kl 1000. Mye vind – og snø – samt tåke i høyden – og det var utfordrende å gå oppe i 1000 moh. Vi er imidlertid godt utstyrt – med både GPS, kart og kompass pluss alt annet utstyr. Da vi var over snø og ur-føret, fikk vi en fin vandring nedover til Rostahytta, som ligger nede i Rostadalen, omkranset av ville fjell. Vi kom ned i 1500-tiden og jeg er litt frustrert over ikke å komme meg videre. Men vi trengte en god pause – og kunne bare ha gått et par timer til, dersom vi hadde valgt videre vandring i dag. Er enige om å starte tidligere i morgen, slik at vi muligens kan ta en noe lengre tur enn de 20 km til Gappohytta. Har kost oss på en trivelig hytte i kveld. Flott kvelds. Fullmåne og nordlys. Ute høres elvesus og vind og det er trolsk stemning. Rart å være her, midt inne i landet, langt mot nord, og jeg har gått hit på mine føtter! Skulle ønske å kunne komme tilbake til dette området! Skjønner godt Lars Monsen. Han har reist og gått lange strekninger, også Norge på langs. Så har han "fordypet" seg i områder. Det kunne jeg også tenke meg. Oppleve villmarkslivet, vandre i spennende natur og landskap, i skiftende vær, over lengre tid. Blir vel aldri mett. Dette fantastiske skaperverket. Liker ikke helt å halse fram slik jeg nå gjør, men liker samtidig å bruke kroppen, kjenne at jeg har mot og krefter, og å kjenne på følelsen av mestring. Og nå føler jeg meg svært glad for å ha kunnet hatt muligheten til å dele alt dette med gode venner. 
Nå er jeg godt utstyrt om det skulle bli kaldt. Har funnet et par ekstra ullvotter, lånt dunjakke av Kirsti, fått kjøpt ullsåler til støvlene. Og jeg håper samtidig at været holder seg mildt, i alle fall til jeg kommer til Alta. Derfra blir det å traske landeveien, forhåpentligvis med bagasjetransport. Får prøve haikemetoden. I morgen skal vi forsøke å komme tidlig av gårde, og kanskje komme langt. Vær og form må avgjøre. Vi nærmer oss etter hvert Kilpis, og der skal vi i alle fall handle, spise godt og ta avskjed med Kirsti. Nå tror jeg på å komme i mål!  Hytte

Dag 117 – onsdag 26/9: Rostahytta – Gappohytta
En fin morgen, 7 grader og vinden har stilnet. Nydelig tur i dag, med stigning innover i dalen, opp til ca 1000 moh. Høyeste delen av ura var nesten snøfri. Fantastisks utsikt til ville fjell. Fra 1000 moh – slakt nedover til ca 700 moh der hytta ligger. Også her har vi hytta for oss selv, men det er en tysker foran oss i løypa, og for tredje dag på rad kommer vi til oppvarmet hytte. Bra vær, helt til vi kom til hytta. Da kom lavtrykket, med kraftig vind og regn. De andre har lagt seg, men da jeg var ute en tur nå – ca 2230 – var månen på plass og vinden har løyet. I morgen går vi til Kilpis – og etter det føler jeg at innspurten starter. I dag ble det 20 km. Vi hadde tenkt på muligheten av å gå til Goldahytta, men 20 km var nok, spesielt da været slo om. Om det blir bra i morgen og sneier vi utenom Goldahytta for å ta en snarvei. Skal bli kjekt å få ringe hjem i morgen. Hytte

Dag 118 – torsdag 27/9: Gappohytta – Goldahytta – Treriksrøysa – Kilpis
Kaldt i natt, og puddersnø på bakken. Det ble varmere etter hvert som sola fikk tak, men det går mot vinter. Det tok oss ca 3 ½ time å komme ned til Goldahytta der vi spiste lunsj. Hytta lå i bjørkebeltet. Alle blad er nå borte fra trærne. Vi fikk telefonkontakt med en kar som har båttransport over Kilpisjävri og som kunne skysse oss for 140 kroner pr person kl. 1500. Vi hadde to timer på oss til å gå 6 km, via Treriksrøysa (grense Sverige, Norge, Finland). Fint vær, og fin tur til båten. Han som fraktet oss den halve timen over vannet kjørte oss omkring i Kilpis, og ordnet en hytte for oss. Per og jeg betaler 65 Euro for å overnatte her. Vi koste oss og drakk kaffe sammen med Kirsti. Så kom også HO som skulle hente henne. Han hadde med seg hamburgere og kaker. Riktig trivelig kveld. Det er meldt bra vær de første dagene og vi håper på en fin tur videre. Må stå tidlig opp i dagene fremover, for dagene blir stadig kortere. Hytte

Dag 119 – fredag 28/9: Kilpisjävri – Saarijävri (ca 4 timer)

Gikk i butikken som åpnet kl. 1000, handlet mat for de neste ti dagene. Sekken føltes likevel grei. Bra vær. Gikk på kafeen ”Ida Sofie” og spiste god lunsj før vi la i vei. Turen gikk i nokså viddeaktig landskap oppover i terrenget. Store reinsdyrflokker. Nydelige vann som skinte blått i sola. Hytta ligger i landskap med stein og ur, men det var helt greit å gå hit, godt merket sti. Vi er fortsatt på ”Nordkalottruta”/”Kalottireitti”. Den finske hytta er enkelt innredet og utstyrt: en sovelem, et bord med to benker, en ovn og et gassbluss. Her er verken stoppede møbler, madrasser eller kopper og kar, men tak over hodet – gratis. Nå begynner jeg nedtellingen. Jeg har regnet ti dager fra Kilpisjävri til Alta, og aner ikke hvor realistisk det er.

Har lagt oss, og klokka er bare åtte! Det er bare jeg som har lys på. Vi ligger tett i tett på en hylle – seks personer. Denne hylle er ment for ti! Komisk situasjon. De tre ved siden av oss er fra Estland, og så er det en finne. Han la seg allerede før sju! Håper alle er grytidlig opp i morgen. Har lyst til å gå et langt strekk. Nå får også jeg slukke lyset, slik at ingen tror at jeg er uskikkelig. Takke meg til teltlivet! Det ser faktisk ikke ut til at de rundt oss her har evnen til å kose seg om kvelden.  Håper på en god natts søvn på hardt underlag, og en tidlig morgen, samt godt vær. Akkurat nå, vindstille, en nydelig himmel og en stor måne. Hytte

 

Dag 120 – lørdag 29/9: Saarijäavri – Pihtsusjävri via Kuonjarjokka og Meekonjävri – 28 km (kl. 0730 – 1830)

Frost i natt, rim på bakken og is på vannpyttene, men stille og knapt en sky på himmelen. Litt urolig natt, med mye sovelyder. Klokka 0630 orket jeg ikke å ligge lenger. Da sto også Per opp, og finnen. Frokosten spiste vi i taushet, for ikke å forstyrre de andre gjestene, pakket – og gikk allerede klokka 0730! Turen gikk oppover i ”månelandskap” med ur og litt gresstuster. Nokså kjedelig landskap den første delen av turen. Men hytta Kuonjävri lå i en ganske frodig dal. Lunsj før vi gikk videre til Meekonjävri, der vi hadde brødskiver på benken utenfor og slappet av i solskinnet. Siden været var så bra og fordi vi var i god form, ble vi enige om å ta nok en tretimers etappe. Ganske tungt, i dels urete terreng, men vi greide å nå hytta til ca 1830 – i måneskinn. Ikke helt mørkt, så vi var fremme med god margin. Heldigvis ingen andre på hytta. Godt å få middag, få av seg skoene og få strukket seg litt. Føler meg trøtt i kveld, så jeg går tidlig til ro. Godt med stillhet i hytta, og å slippe å konversere på engelsk. Nydelig vær i hele dag.

(Klokkeslettene er ikke helt det jeg har anført for i går og i dag. Vi har ikke stilt klokka til finsk tid. Altså la finnen seg klokka åtte – og vi var av gårde 0630! Kanskje syntes naboene våre på brisken at det vi var vi som var rare!!) Hytte 

 

Dag 121 – søndag 30/9: Pihtsusjävri – Somashytta via Kobmajoki

Tok det rolig i dag morges, og gikk av gårde kl. 1000 i bra vær. Varierende landskap: en del stein, og elver som enten var flate og brede eller hadde gravd seg ned i gjel. Kakao og knekkebrød på den finske hytta. Somashytta lå bare ca 45 minutter unna. Primitiv hytte – dvs primitivt utstyrt: vedovn, men ikke propan og ikke oppsagd ved. Per gjorde en vedsjau, mens jeg feide gulv, hentet vann og vasket opp skittent dekketøy etter noen grisete forgjengere. Så ble det til slutt ganske trivelig. Madrasser i sengene blir luksus, sammenlignet med de harde briskene. Vind og tilskyende og i ettermiddag, men ikke regn. I morgen begynner orienteringsfasen, og jeg er svært spent på nedgangen til Reisadelen – til Nedrefosshytta.  Føler at jeg er langt utenfor folkeskikken. Håper på mildvær og at jeg når målet mitt. Alta blir en kjempe milepel som skal feires.

Klokka er 2100. Det er på et vis natt. Helt mørkt, men en nedadgående måne og stjerner. Per har lagt seg, jeg har tatt en kveldsvask, lytter til sprakingen i ovnen og sitter i lys av hodelykten og et stearinlys og skriver – og tenker. Hvordan blir livet etter turen? Jeg har funnet det livet jeg ønsker meg. Friluftslivet, det enkle livet, gir rom for refleksjoner. Jeg ønsker å gi noe videre. Samtidig må jeg være til nytte på annet vis. Per har vært et godt følge i denne fasen av turen. Jeg tenker mye på hvor riktig alt har blitt for meg. Tror også at jeg skal klare å komme til mål. Om en ukes tid er jeg trolig i Alta, og da skal jeg vel klare resten! Det går mot vinter her oppe, men i natt var det ikke frost. Ser fram til en hviledag i Alta. Deretter blir det 230 km landeveistrasking + strekningen til Nordkapp på Magerøya.  Hytte

 

Dag 122: mandag 1/10: Somashytta – Nedrefosshytta via Harvvesvággi og Holgavárri – Vaomádat

Sto opp ca 0500 i dag. Lang og god frokost – og klar til dagens jobb kl. 0730. Ønskevær på denne etappen som jeg har grudd for under hele planleggingen av turen. Etappen fra Somashytta til Nedrefosshytta på umerket sti er stipulert til ca ni timer. En utfordring å skulle orientere i stiløst landskap, men vi greide oss bra. Dagen starten forresten med at vi måtte vade elva – en kald fornøyelse, men den var i alle fall helt enkel. Noen gode, men ikke veldig lange pauser i løpet av dagen. Ruta (det var ingen sti) gikk bl.a. over Harvvesvággi. Deretter skulle vi nedover – og gå mot kraftledningene. Vi krysset dem – og så bar det bratt nedover mot Reisadalen – langs stolpene. Vel var det bratt, men farbart. Vi fant til og med en sti. Er så glad vi kom vel ned i dalen! Begynte på stien bortover mot Nedrefosshytta, og kom over skogskoia ved Vuomátakka (vuoma – samisk: dal, sletteland, forholdsvis flatt, lavtliggende sted i fjell-landskap). Her tok vi en hvil fra 1615 til 1700. Skulle kanskje ha overnattet her, men jeg ville gjerne frem til Nedrefosshytta, og Per var ikke uvillig. Det tok oss nærmere to timer, og vi var bra slitne etter en særdeles lang dagsmarsj. Jeg er kjempefornøyd med å ha kommet hit. Lagde pannekaker av en pose som var etterlatt her. Jeg hadde gått og hatt lyst på pannekaker – og så fant vi til og med en ”økonomipose”. Vi hadde plukket litt tyttebær langs stien, så det ble deilige pannekaker med tyttebærsyltetøy og spekepølse ved siden av, samt kaffe. Hytta her er veldig fin, og jeg har nytt kvelden. Nå er klokka 2230 og jeg skal og krype til køys. I morgen tidlig tar vi oss tid til å se Imofossen. Både i går og i dag har vi hatt fin utsikt til Finlands høyeste fjell Halti– ca 1360 moh. Hytte

 

Dag 123: tirsdag 2/10: Nedrefosshytta – Imofossen – opp av Reisadalen og inn på vidda

Sto opp ved 0700-tiden, lagde frokost og brukte litt tid på å se på kart/gps. Avgårde ca 1030. Ganske bratt og ulendt langs Reisaelva og oppover til Imofossen. Morsomt å gå  i dette villmarksområdet. Vi rastet i nærheten av fossen, uten å ha sett den, men fant den etter hvert. Tok stien mot Kautokeino noen kilometer, og så skrådde vi rett opp,  i ganske bratt terreng. To elger ble litt overrasket da vi kom i deres vei, men de fant bare en annen vei å gå og vi kunne fortsette oppover. Det gikk ganske fort å komme opp av den bratte dalen, men terrenget gikk oppover i flere timer etterpå, selv om det flatet betydelig ut. Nydelig vær i hele dag. Ca 0 grader i natt. Vi slo leir ved 1715-tiden. Primitivt i mitt lille telt, men det går bra når man er velvillig innstilt. Vi har ordnet oss – fått sekkene inn, kokt vann og spist middag. Ute skinner en halv måne, vi har en bekk rett utenfor døra, så vann er ikke noe problem og vi har kommet i soveposen. Klokka er bare  2000, men det er mørkt, og det er bedre å legge seg og å stå opp når det lysner i morgen tidlig. Har stipulert å være i Alta 7.,  men trolig blir det før. Telt

 

Dag 124: onsdag 3/10 – (Nabarkartet)

Regnbyger i natt. Fryktet en kald dag med vind, tåke og regn. Måtte pakke sammen mens det regnet – og det var noen byger på begynnelsen av dagen. Senere ble det en fin vandredag værmessig. Veldig steinete og ulendt terreng,  men også partier der det var godt å gå. Pussige røyser omkring ……-fjellet, steinrøyser og sandhauger. Vi gikk fra kl. 0900 til vel 1700 og greide mer enn noen og tjue kilometer. Jeg har gps-en, som viser seg å være god å korrigere etter. Reingjerder avmerket på kartet er det vanskelig å stole på. Det hender at de blir flyttet. Møtte en same i dag, og en hund som løp foran hans kjøredoning. Mannen kjørte bort til oss som stod og studerte kartet. Hjalp oss over gjerdet og viste oss vei. Ikke mange å treffe, så det var hyggelig, og det var tydelig at han og likte å møte noen. Vi slo leir ved …..-vannet. Mildt i dag.  Klokka 2000, maten er spist,  kaffekopp med en sjokoladebit er fortært, og nå kom regnet. Vi har krøpet i soveposen. Det er visst meldt ”enkelte regnbyger” i dagene fremover. Er i alle fall glad det ikke er meldt kulde og snø. Alta er 60 (drøye) kilometer unna, og innen rekkevidde i løpet av få dager. Der skal det bli god middag og en hviledag. Og Per skal takkes for godt følge og god drahjelp. Det har blitt en tøff tur for ham og. Telt

 

Dag 125 – torsdag 4/10

Regn også i natt, men om morgenen hadde regnet på teltet frosset til is. Himmelen var fin og blå og det lå dis over vannet. Tok en kaffekopp utenfor teltet etter tidlig frokost, og nøt en vakker morgen. Vi startet 0930. Er svært heldige! Det villeste vi ser for tiden er lemen. De piler fram fra hullene sine over alt, eller står og bjeffer på oss når vi går forbi. Ellers er det svært stille. Bare noen enkelte reinsdyr å se, og ravn og ryper. Landskapet er goldt, med stein og ur i høyden, og en del myr lenger nede + enkelte sanddyner. Noen av myrene har store vannhull, så det er greit å være litt forsiktig. Elvene har vært greie å passere. Det har vært godt å overlate orienteringen til Per, og jeg har kunnet korrigere ved hjelp av den kjærkomne gps-en. Slo leir ca 1730. Da var det bare å få teltet opp og sette på middagen, en slags grøt laget av posesuppe + litt havregryn og potetmos, smakt til med hvitløk. Utmerket! Vi har krøpet i soveposen, etter å ha spist middagen ute. Klokka er bare 1945, men vi går til ro som små barn, når det mørkner. Vi nærmer oss Alta, ca 40 + igjen, trolig to teltnetter. Så blir det inneovernatting minst en natt, hvilket innebærer dusj + klesvask + fotpleie og skifting av sportstape, og ikke minst – noen gode kjøpemåltider! Telt

 

Dag 126: fredag 5/10: ……………….sti ca 2 mil fra Alta v/Vuos Sugalijävrit

Litt regn også i natt og på morgensiden, men det ga seg etter at vi hadde spist frokost, og vi hadde bra vær hele dagen. Startet kl. 0900 og gikk til ca kr 1700. Fant stien som skal lede oss inn til Alta i morgen ettermiddag. Jeg er veldig glad. Reisadalen gikk fint og nå også vidda. Ser ikke akkurat fram til den lange etappen med veivandring som står igjen, men jeg er ferdig med det jeg har gruet for. Skulle gjerne sett at teltlivet var slutt, men det er det nok ikke. Får bare håpe at det ikke blir kaldt. Må proviantere i Alta, men det går mot helg, så jeg får se hva som blir mulig. Det finnes jo i alle fall en åpen bensinstasjon. Været var godt nok til å kunne lage mat ute, men det blir en kald natt. Det var rim på teltet da vi satt og spiste. Klokka er bare 1920 og vi er allerede i soveposen. Det er den beste plassen nå. Vi trenger jo hvilen, men det er litt rart å legge seg så tidlig. Nå gleder jeg meg til å se enden på turen. Og så håper jeg på en fin vinter med godt skiføre! Kommer til å ha mange tanker om turen. Det var veldig rart i dag, da vi fant stien som gjorde at jeg kan legge vekk og sende hjem gps-en. Sender også hjem nødpeilesenderen, for nå blir det trolig mobildekning hele veien. Telt

 

Dag 127 – lørdag 6/10: til Alta – Øytun Folkehøgskole

Kald natt, men vi frøs ikke. Hadde dunjakken i soveposen. Kokte grøt sammen. Kald vind på morgenen, som stilnet av etter hvert som vi kom nedover. Ringte Øytun folkehøgskole da vi nærmet oss Alta og tinget overnatting. Ble hentet   kjørt  til en Rema-butikk, slik at vi fikk handlet. Drosje tilbake. Har kost oss med middag, fått dusjet og vasket klær.   Villmarkslivet er slutt,  250 km landeveis står igjen. Sender hjem en bunke med kart, gps, nødpeilesenderen. Skal gå med lettest mulig sekk. Har vurdert å kjøpe meg en sykkel for sluttetappen, men starter til fots. Rart med denne fasen som nå er over. Sennalandet står for tur. Folkehøgskole

 

 

Dag 128 – søndag 7/10: ”hviledag” – Øytun til Kronstad camping – Alta

Regn fra morgenen av, som ga seg innen vi kom av gårde ca 1130. Deilige senger! Godt å kunne sitte lenge oppe og kose meg etter alle de tidlige teltkveldene. Spiste litt mye sjokolade i går, og fikk litt vondt i magen. Godt med hviledag, skjønt hviledag? Vi vandret 12 km til flyplassen. Satt der i noen timer, og Per ordnet med returbillett til i morgen. Turen er slutt for hans del. Vandret et par km videre, til Kronstad camping der vi har tatt inn i en primitiv hytte til kr 300. I morgen tar jeg fatt på Sennalandet. Jeg får ta en mil av gangen. I underkant av 24 mil til Nordkapp! Beregner ca tre dager til Skaidi.  Kanskje mange syns at jeg har brukt lang tid på å nå målet mitt, men jeg har i alle fall tro på å nå det, og så håper jeg bare at vinteren fortsatt lar vente på seg. Ser ikke ut til at det har vært frost i Alta. Det står fortsatt sommerblomster omkring.  Hytte

 

Dag 129 – mandag 8/10: Kronstad camping – Stokkedalen (Sennalandet) – Bigás – ca 27 km

Godt å ligge i hytte i natt. Men mens vi ventet på å få hytta varm og måtte kle oss godt i går kveld, ble natten i varmeste laget. Sto opp 0645 og gjorde klar til god frokost med ferskt brød og egg.  Så var det å pakke seg ut for meg, og jeg forlot Per 0930. Rart å forlate ham nå, etter snart fire uker sammen på tur. Han har vært særdeles godt turfølge for meg og jeg tror at han og er fornøyd.

Sto bare/gikk en liten stund med haikefingeren før det stoppet en bil og tok med sekken min til Leirbotnvatnet – ca 2 mil. (Stedet var egentlig dagens mål for meg). Deilig å kunne gå uten sekk så langt. I Rafsbotn, etter ca 10 km hadde jeg lunsjpause i Coopen. Kjøpte tacobolle som ble varmet i microen + skolebolle og brus – og fikk kaffe og hyggelig prat med betjeningen. Ungdommene som kom innom (storefri) snakket samisk seg imellom og betjeningen skjønte ingenting – sånn er det.

Etter lunsj var det bare å gå videre oppover Leirbakken og videre mot Leirbotnvatnet, der jeg fant sekken min, trygt plassert bak en hytte. Frimodig brukte jeg tommelen igjen og fikk haik med en skatteinnkrever Roar. Sekken ble kjørt 7 km og jeg fant den igjen ca 1715, akkurat da regnet tiltok i styrke. Kl 1800 var det i grunnen mørkt. Får komme meg litt tidlig av gårde i morgen for å utnytte dagen. Nå er det meldt snø, men jeg håper det beste. Skal over Sennalandet i morgen og de jobber med å sortere og samle rein ca 10 km herfra. Det kan det bli litt spennende å se på. Telt

 

Dag 130 – tirsdag 9/10 – Bigás – Repparfjorddalen

Regnet i natt gikk over til snø og det lå et fint lag på teltet i dag morges. Snøen ble også liggende i veien og i landskapet. Det går definitivt mot vinter og samme type vær, med snøbyger, er meldt for de nærmeste dagene. Etter en god og varm frokost var jeg klar til å gå 0730. Fikk raskt bagasjehaik i ca 8 km. Nydelig landskap på toppen av Sennalandet, men av og til kom det byger som tok bort all sikt og som var ubehagelig kalde. Hadde transport av sekk i to etapper. Gikk forbi Veivesenets stasjon i dag, der jeg campet for mange år siden, fryktelig, mygg og hete! Nå var det definitivt annerledes! Mye samehytter her oppe. Folk fra Hammerfest bygger lenger ned i dalen. Slo leir ca 1615, omtrent i hytteveggen hos noen, men her er det folketomt. Har hentet vann fra et pumpehus og har det bra i teltet. Må innstille meg på en kald natt. Vet ikke hva jeg skal kalle middagsretten som var en blanding av to røkte pølser, et ”rett i koppen” fiskesuppe + en tilsvarende brokkolisuppe + havregryn – en god gryterett. En stor kjele mat gikk ned på høykant. Det ble ikke mye pauser i dag, bare de helt nødvendige, med raskt mat- eller godteriinntak.

Torill fra Hammerfest henter meg i Skaidi i morgen og jeg skal få sove hos henne. Veldig hyggelig at hun kontaktet meg.

Egentlig er det ikke det spor morsomt å krype i soveposen kl 1830, men det er varmere enn å la det være. Det skal bli fint med innehøst – kvelder hjemme…. Håper at det ikke behøver å bli så mange flere teltovernattinger. Har kledd meg godt for natten: Ett par Ullvangsokker, ett par raggsokker, ett par Sælbuvotter (på føttene), en stillongs, en langbukse, en fleecejakke (tullet rundt magen og baken), to ulltrøyer, en dunjakke, en lue, en hals, truse og bh + hodelykt – i håp om en god og varm natt! Telt

 

Dag 131 – onsdag 10/10 – Repparfjorddalen – Skaidi + Hammerfest

Frøs ikke i natt, og var glad for den fine leirplassen jeg hadde. Det blåste skikkelig om natten, og det lå flere cm snø på teltet om morgenen. Dette er en utfordring. Å bryte leiren er en kald fornøyelse. Men, jeg fikk i meg en god frokost og kom meg greit av gårde ved 0900-tiden. Snøen pisket i ansiktet, og det var kaldt. Torill møter meg i Skaidi ved 1400-tiden. Men jeg kom frem allerede 1130. Deilig! Kunne sette meg på kafeen og ta en omelett og kaffe. Koste meg med avisen og tok livet med ro til hun dukket opp. Fin kjøretur til Hammerfest, over Kvaløybrua og videre utover kysten. Fikk se flammene fra tårnet på Melkøya. Kjempekoselig kveld med god mat, vin og hyggelig prat.  Privat overnatting

 

Dag 132 – torsdag11/10: Hammerfest med buss til Skaidi – Olderfjord

Ufyselig vær i natt med vind og snøbyger. Vurderte om jeg måtte ta en dag ekstra i Hammerfest, men valgte å dra. Buss til Skaidi. Ringte Olderfjord hotell og fikk bestilt et rom. Sendte sekken av gårde med en bil – og la i vei. Har lånt med meg en termos, så nå kan jeg få varm drikke underveis. Var veldig heldig: snøbyger og dårlig sikt på starten av turen, men stadig færre byger, sol og fint innimellom, så turen over Hatter ble en positiv opplevelse. Brukte 4 ½ time på de 23 km. Hadde en matpause, der jeg sto og spiste i ly av en søppelcontainer. Godt med varm kakao. Rart å se Porsangerfjorden – og å komme til Olderfjord. Nå er målet så nært, bare noen mil og noen dager unna. Sekken min var tatt hånd om og satt inn på kafeen. Jeg fikk et enkelt hotellrom til kr 490 og har handlet mat på bensinstasjonen. Deilig å nyte ettermiddagen og kvelden her. Nå venter det et par teltovernattinger før jeg er i Honningsvåg om et par – tre dager. Gleder meg til en stroganofgryte, Fjorland-middag som jeg tilbereder ved hjelp av vannkokeren på rommet. Skal ha en is til dessert.  Dagens ord ble en skikkelig påminnelse for meg: ”Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd.” Jos 1,9. Hotell

 

Dag 133 – fredag 12/10: Olderfjord – Skarvbergtunnellen – haik til Honningsvåg

Urolig i natt og. Lytter til vinden, snøen og regnet. Kan jeg gå videre? I går kveld var jeg en tur nede i campingvognen til en dame som jobber på hotellet. Hun skal lage til frokost til meg i dag, så jeg får rådføre meg litt med henne. Kanskje bør jeg  ta buss om det skulle knipe. Hadde vært godt å sove litt, men står heller opp nå kl. 0700 – og prøver å finne roen.

Spiste frokost sammen med Inga Hermansen Hætta (direktør i Samisk husflid og brukskunst) og hennes tante. De skulle ha foredrag på skole i Havøysund senere på dagen. Så gikk jeg av gårde i vinden og snøbygene. Gikk frem til Skarvbergtunnellen. Sekken min hadde fått haik med en drosje og var plassert på baksiden av tunnellen. Jeg fikk anbefaling av Veivesenets folk om ikke å fortsette på den andre siden pga vinden. Derfor gjorde jeg et raskt valg, og ble med bilen jeg haiket gjennom tunnellen med helt fram til Honningsvåg. Stavene mine ble trolig gjenglemt utenfor tunnellen. Da jeg kom til Honningsvåg ble jeg skikkelig frustrert. Gikk på kafé (Corner) og spiste middag og fikk roet meg ned. Ringte og fikk kontakt med Nordkapp Camping. Dermed løste det meste seg. Ble hentet i Honningsvåg vi kjørte noen km ut av byen, til campingplassen. Har fått hytte til 500 kroner døgnet. Bestilte for to døgn. Går i morgen opp til Nordkapp-platået, tar buss til Skarsvågkrysset, går opp, haiker ned til krysset, og går ned til campingen. Så fortsetter jeg herfra søndag, mot Honningsvåg og videre til Skarvbergtunnellen. Håper på bedring i været – ellers utsetter jeg det hele.  Hytte

 

Dag 134 – lørdag 13/10: Nordkapp camping – Nordkapp-platået

Godt å kose seg utover kvelden i går. Det blåste friskt, så jeg var usikker på om jeg ville få utført turen i dag. Stilte meg imidlertid opp for å ta bussen. Var eneste passasjer og pratet litt med sjåføren. Turen gikk først til Gjesvær – et fiskevær 21 km fra hovedveien.  Så ble jeg satt av ved Skarsvågkrysset, ved bommen til Nordkapp-platået. I dag var visstnok siste dag bommen var åpen. Ellers vil den kun være åpen for busser utover høst- og vintersesongen.  Begynte å gå de 13 km oppover, på isete vei. Vondt å gå og jeg følte uro. Ville vinden øke? Ville jeg være helt alene? Var det galskap å legge av gårde? Ville jeg få kjøre med noen tilbake? Så ordnet alt seg, Gud skje lov! To tyske jenter kom med bil da jeg hadde 700 meter igjen. Jeg gikk videre, vi samlet oss på platået og gikk og kikket og fotograferte, og ristet litt i døra til senteret. Det var folk der, men de ville ikke åpne. De ventet på turistbussene som kom noe senere. Kjørte med jentene ned til bommen og gikk de neste 11 km ned til campingplassen. Var heldig med været. Klar sikt, bare noen få snøbyger, og ikke lite vind. Goldt landskap og sterkt vindutsatt. Dette visste jeg for øvrig fra tidligere turer. Skikkelig sliten da jeg kom ned, kanskje mer enn jeg har vært noen annen dag på turen. Det var vel spenningen, det vanskelige underlaget, og det faktum at de gode sålene mine er slitt som gjorde det. Godt å skulle tilbringe kvelden og natten i hytta, som nå er god og varm. Har pizza i ovnen, og skulle gjerne hatt litt godteri og kaffemat, men jeg får være fornøyd. Og jeg skal se på TV. Skal i alle fall kose meg denne kvelden før jeg legger ut på siste etappe, som sikkert byr på teltovernattinger!

Dagens ord: ”Smak og se at Herren er god. Salig er den som søker tilflukt hos Ham.” Sal 34,9. Hytte

 

Dag 135 – søndag 14/10: Nordkapp camping – Langstranda

Bra vær i dag. Pakket meg ut av en utmerket hytte, og var av gårde 0850. Tenkte å få bagasjehaik til Honningsvåg, men det var dårlig med biler, så sekken ble hengende på ryggen. Gikk innom bensinstasjonen i Storbukta. Fikk mannen bak disken til å koke vann til termosen min. Betalte bare 20 kroner for wraps med kylling og salat + en stor kaffekopp. Service! Og – endelig fikk jeg kjøpt meg den varme hvetebollen med rosiner som jeg har ønsket meg lenge! Fikk haiket meg gjennom tunellene. Men det var mye venting! Gikk til ca 1600. Ville slå opp teltet et sted det var le for vinden og jeg tror å ha funnet et godt sted. Ikke så kaldt i kveld, men det regner på teltduken. Har spist middag, og kommer til å ta tidlig kveld. Håper på oppholdsvær i morgen og at jeg får fullført turen mandag 15. Det føles riktig å avslutte med teltnetter. Nå er det tre netter siden sist. Men i kveld var det helt greit. Blir rart å avslutte, men også godt. Særlig når jeg tenker på at alt har gått så bra.

I morges møtte jeg en eldre mann på vei inn til Honningsvåg. Han rakte ut en god neve med en stor vott på: ”Gratulerer”, sa han – ”ikke fordi at du er kvinne og har gått så langt. Kvinner er like gode som menn, men fordi det er godt gjort.” Jeg kjent meg glad. Telt

 

Dag 136 – mandag 16/10 – Langstranda – Ytre Svartvik

Nettene blir lange i teltet, men jeg frøs ikke. Var av gårde ca 0800. Gikk ca en time før jeg fikk bagasjetransport med en journalist fra Finnmarksposten. Hun skulle sette sekken fra seg etter 10 km, men glemte det, og kjørte 17 km. Heldigvis hadde jeg fått kortet hennes med telefonnummer, men det ble et styr – og misforståelser. Fikk til slutt hjelp av to politifolk på rypejakt. De kontaktet journalisten, og ble med meg for å lete etter sekken. Det viste seg at jeg hadde passert den uten å se den!  Og sannelig opplevde jeg ikke også å få igjen stavene mine! De hadde blitt liggende igjen i bilen jeg haiket med til Honningsvåg for noen dager siden. Bileieren hadde hatt en ny tur til Lakselv og var på vei hjem da han passerte meg på veien. Han tverrsnudde og fikk levert meg stavene. Glad! I natt er siste teltnatten. Politifolkene sa at det var ca 10 km til Skarvbergtunnellen. Kort etappe i morgen – og så får jeg finne en måte å feire på! Telt

 

Dag 137 – tirsdag 17/10: Ytre Svartvik – Skarvbergtunnellen – haik til Hammerfest

Plutselig er turen over. Sitter i Hammerfest på en folksom kafé. La meg til ro ca 2030 i går, og kokte meg litt havregrøt rundt midnatt. Ikke noen kald natt, men på morgensiden frøs det til, så det var islag på teltduken. Sto opp 0600 – og lagde i stand frokost nr. 2, før jeg pakket og la ut på siste etappe ca 0800. En fin morgen. Gikk ca en time, til Indre Svartvik, før jeg fikk bagasjetransport til gjennom Skarvbergtunnellen. De siste km kunne jeg derfor nyte utsikten og været og gå lett. Jeg kjenner all veivandringen i føttene, men har avsluttet turen uten en eneste skade. De to tingene jeg kan nevne er strekken i ryggen og innsektsbittene. Tenkte å gå gjennom den tre km lange Skarvbergtunnellen. Utstyrte meg med hodelykt, rødblinkende lykt  og refleksvest som lå i boks ved tunnellåpningen. Så turte jeg likevel ikke – og haiket. Heldig igjen! Fant sekken på den andre siden av tunnellen. Kom altså i mål!!!!!!!!  – og jeg fikk skyss helt til Hammerfest. Her skal jeg være en ukes tid - hos Torill - som har vært så snill og gitt meg husly, mens jeg venter på at jentene mine skal komme nordover og feire litt sammen med meg.

 

En fantastisk tur er over. Nå skal jeg sende litt meldinger – og dvele litt ved alt jeg har opplevd. Og glede meg til å gjøre noe med bilder og tekst. Dagens etappe varte bare fra 0800 – 1030 – og nå er eventyret plutselig slutt. Håper virkelig å kunne bruke dette til noe videre. Og – det må bli flere turer! Jeg er svært takknemlig og glad – og stolt!!!

 

 

 

Stor, varm takk til alle som har fulgt meg - på forskjellig vis!!